Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Hans Ivar Ellingsen til minne

Døde · Publisert 14:32, 14 sep 2020

Noen mennesker etterlater seg et liv der det spirer glede og takknemlighet. Dette er følelser jeg har kjent på etter at jeg fikk meldingen om at Hans Ivar var død. Sorgen over at en god venn er borte har fylt tankene mine hver eneste dag – men den har blandet seg med tusen lyse minner og takknemlighet over alt vi har fått delt gjennom nesten 40 år.

Hans Ivar var organist i Hammerfest før han i 1981 søkte stillingen som organist i Kolvereid prestegjeld. Da jeg sjekket referansene til denne mannen fra nord, fikk jeg et tydelig svar: «Han er en kjempekar!» Det var en god beskrivelse. På sin åpne og positive væremåte vant han seg venner overalt der han kom, og han var aldri redd for å gjøre det «lille ekstra» som skulle til for å møte de behov som oppsto. Han var seg selv, både med sin humor og dialekt.

Hvor mange oppdrag vi hadde i lag som prest og organist har jeg ikke tall på, for turene til Foldereid og Salsbruket ble mange både i glede og sorg. Underveis kunne vi løse vi mange verdensproblemer, men vi fungerte også som mentorer for hverandre. Mer enn en gang ble han sjelesørger som kunne gi meg oppmuntring etter en tung begravelse. Båtturen med Einar Finnestrand sin «Sjøfuglen» til gudstjenestene på Lund står i en særstilling; da var gjerne familiene våre med. For vi ble mer enn bare kollegaer ute på oppdrag. Vi ble venner som delte liv og hverdag sammen. Begge familiene var innflyttere i bygda, og vi fikk et vennskap som ikke visnet da vi flyttet til Kvinesdal i 1995. Det er godt å tenke på at det bare er en måneds tid siden sist vi delte felleskap.

Han Ivar var en allsidig musiker som kunne spille slik at smilet bredte seg. Jeg husker de smilende mennesker som la sin gave på alteret i Foldereid kirke mens Hans Ivar spilte Cornelius Vreeswiik sin sang «Du kan ingenting ta med dig dit du går». Når Hans Ivar ble spurt om å spille i ulike sammenhenger, så strakk han seg langt for å kunne svare ja. Mange ganger tok han trekkspillet med seg, og gledet hele bygda med å spille til allsang eller sammen med mindre grupper. Orgel, piano, trekkspill – han var like eminent på de alle. Jeg undret med alltid over at en mann med så små fingre kunne få fram så fantastiske toner!

Hans Ivar var raus, og han stille opp i mange sammenhenger. Kor og korps fikk gleden av å ha ham som dirigent, samtidig som han rekrutterte og oppmuntret nye talenter til å utvikle sine ferdigheter både med instrument og til å dirigere.

Han hadde et stort hjerte for de som var svake. På skolen lot han musikken åpne vei inn til mennesker med spesielle utfordringer. Han stod opp mot urettferdighet, og tok alltid de svake i forsvar.

Nå står Hans Ivar sin plass tom. Mest vil Elisabeth, barn og barnebarn kjenne på tapet, men hele bygda sørger over en hedersmann og kjempekar som har fullført sin tjeneste. Hos meg vil det alltid være et stort rom i hjertet som bærer Hans Ivar sitt navn.

Men etter ham spirer det og gror. Både i musikklivet – og hos alle oss som ble hans venner.

Leiv Gunnar Skiftun

På fremsiden nå

To foreninger ble til én

Nyheter lørdag 14:45
Ytring - les folkets meninger
Fiskeri & havbruk
Kjentfolk

Silja Remme-Lauten 5 år!

Kjentfolk torsdag 13:12

Hjertelig takk

Takk tirsdag 10:10
Rett fra levra

Nå får det jammen være nok

Kommentar mandag 09:32
Smånytt

Koronanytt - 4. mai

Notis fredag 08:47