Ivar Edmund Helstad til minne

Familiens bauta med sin omsorg og kjærlighet for alle sine, sovnet fredelig inn lørdagen 18 mai. Han ble 96 år gammel.

På Hellstadløkka, på Lessjor’n, ble Ilvida og Einar foreldre til en liten gutt i 1927. Ivar kom til verden 29. juni – et sommerbarn, som allerede i sine første levedager viste sterk livslyst. Han hadde engelsksyke, og det er kanskje årsaken til at det ble hjemmedåp allerede 3 dager etter fødselen. Den lille familien bodde de første 6 årene på ca 8 ㎡, og besteforeldre, tanter og onkler bodde i resten av huset.

I oppvekstårene ble det for Ivar 7-årig folkeskole på internat ved Nordsjøen– som lå ved Vassås. Regning var hans yndlingsfag, og han drømte om å fortsette på handelsskole. Det var på den tiden ikke mulig, fordi det ikke var økonomi til det.

Allerede som 12-åring begynte han å arbeide. Først som gjeter i Flobotnet og deretter på Kongsmoen. Sommeren 1943 reiste han til Trondheim for å begynne i gartnerlære. Den påfølgende natt gikk alarmen og da tyskerne bombet havna, valgte han å avbryte utdanningen og dra tilbake til Bindal. I 1944 startet han på sin 4-årige skredderlære på Berg i Helgeland. I 1948 flyttet han til Terråk og startet skredderverksted hjemme hos sine foreldre i 2. etasje. Kort tid etterpå ble han innkalt til militæret og var i Tysklandsbrigaden fra høsten 1948 til påske 1949.

Etter dette flytta han til Trondheim der han gikk i 2-årig lære hos en skreddermester. Høsten 1951 meldte han seg inn i Bondeungdomslaget og deltok i folkedans. Der møtte Ivar sin Inger gjennom leikarringen populært kalt «gifteringen» fordi mange fant sin partner for livet her. Som Ivar og Inger gjorde.

De giftet seg 4. juli 1953 på Håmmåra, som var Ingers hjemplass på Rognes. Ivar og Inger bygde på samme tid også huset på Terråk. Skredderverkstad i 1. etasje og boenhet i 2. Roy kom til verden i 1956, Laila i 1960, Frank i 1962 og Fransvis Emilie i 1964. I årene som småbarnsforeldre, bygde også Ivar og Inger hytte, Fjellheim, som stod klar i 1962 i Terråkmarka.

De første årene var det mange oppdrag som skredder, men ferdig konfeksjon tok over mer og mer. Ivar valgte da å ta handelsskolen i Brønnøysund i 1964 – 1965 og fikk deretter stilling som kasserer i Bindal Sparebank. Han gjennomførte også Bankakademiet og med årene ble han banksjef i sparebanken. Da han ble 60 år velger å tre tilbake som bankfunksjonær, fordi han ønsket at yngre krefter skulle slippe til. Han gikk av med pensjon i en alder av 62.

Vi kan ikke snakke om Ivar uten å inkludere Inger. Begge viste stor omsorg og kjærlighet for alle rundt seg. Hos dem var det alltid en åpen dør og mange var innom hjemmet deres eller på hytta gjennom årene.

De var begge glad i å reise. De første årene ble turene lagt til Håmmåra. Senere da økonomien ble bedre ble det mange reiser og de besøkte til sammen 18 land.

De årlige familieturene var svært viktig for dem begge. Det startet med tur til Ørlandet i 2002. Hele familien ble invitert, og slik har det vært hvert år siden, og familien la turene til ulike steder i Trøndelag og Nordland.

Familien vokste med årene, og kan i dag telle: 8 barnebarn, 14 oldebarn og 2 tippoldebarn.

Kjære pappa, svigerfar, bestefar, oldefar, tippoldefar – Du har aldri hatt et ønske om å leve lengst mulig. Det viktige for deg var å holde deg frisk og kunne fungere i hverdagen.

Du så det ikke selv, men det var mange som kom til deg for den gode samtalen, eller for å møte en reflektert mann med en god replikk. I de mange hilsninger vi har fått, så er det flere som bruker ordet Hedersmann. Det er en tittel man ikke kan kjøpe. Det er noe man får gjennom ord, handlinger og personlighet.

Vi er alle utrolig stolte av å ha hatt deg som vår fyrløkt i livet. Du viste omtanke for oss helt til det siste. Vi satt ved bordet ved senga di og drakk kaffe. Du gjorde tegn til at du ville si noe «– dåkk finn noe godt til kaffen borte ved hylla». Ellers klarte du bare å hviske ja eller nei.

Du hadde ikke behov for å si oss noe på dødsleiet.

Alt var sagt som trengte å sies.

Du visste at vi alle var der sammen med deg.

Dine barnebarn ønsket å ha denne teksten på sløyfa ved kista di:

Så varm, unik og et stort forbilde. Verdens beste bestefar.

Disse ordene passer utrolig bra som en siste hilsen fra hele din familie.