Kjære Sissel

Det var ikke uventet, men allikevel så usigelig trist, den 18.september døde du på ordentlig . Lenge før denne dagen ble du frarøvet muligheten til leve sammen med familien din, snakke med kolleger eller skinne blant venner.

Du ble rammet av en sykdom som gjorde det vanskelig, og etterhvert umulig å leve et liv for andre. En sorg og et ufattelig tap.

Du kom som kollega ved Kolvereid barnehage i slutten på 80- tallet.

Jeg var styrer, og du begynte som avdelingsleder.

I årene som fulgte ble det svangerskapspermisjoner på oss begge, og vi vekslet mellom å være styrer for barnehagen, og om å være hjemme.

Du fylte rollen godt , og du trivdes i rollen som leder . Du var så ordkjapp, klok og oppsorgsfull.

Med ditt gode humør skapte du god stemning rundt deg, og tok brodden av mulige konflikter. Alvor kunne fort bli snudd til latter.

Du var grundig, arbeidsom og klar, og kjempet målrettet for viktige saker , ofte med en liten snert.

Du nøt stor respekt , og dine arbeidskollegaer lyttet til deg. For enkelte betydde du mer enn du var klar over. Noen kjenner fortsatt på en grenseløs takknemlighet for det du gjorde for dem.

Den 13.desember vil fortsatt være en merkedag for oss. Den dagen feirer vi deg, Luciastjerna vår.

Kjære Sissel. Takk for de årene vi fikk i lag, og takk for at du var den du var . Din visdom, humor og klokskap vil jeg bære med meg videre.

Jeg sender mine varmeste tanker til Hilfred, Ole Jacob, Robert og Jenny.

Jeg lyser fred over ditt minne

Klem fra Rigmor og kollegaene dine.