Vi forlot kontoret en helt ordinær tirsdag ettermiddag. Onsdag morgen troppet vi opp på NAV Nærøysund som vanlig. Bare ikke Knut Roar. Hans stol stod tom.
I sjokk og vantro mottok vi budskapet om at Knut Roar aldri mer kommer tilbake. Ufattelig, trist og vondt. Da var det godt for oss kolleger å sitte sammen. Sammen deler vi sorgen over å ha mistet han, sammen deler vi gleden over livet vi fikk ta del i.
Knut Roar kom til Kolvereid for å komme nærmere sønnen Remi Andre som bodde i nabokommunen Leka sammen med sin mor. Han søkte og fikk jobb som bidragsfogd ved Nærøy trygdekontor i 1992 og fortsatte deretter i NAV.
