Minneord om Gaute Horseng, mammas bauta og vår hjertegode pappa
Gaute Horseng ble født 8. mars 1948 og vokste opp på Horsenget, et sted som skulle bli hans hjem i hjertet. Han kom fra et møysommelig, trygt og arbeidsomt hjem, med mor Elsa Kristine og far Bjarne, fiskerbønder – som begge formet den sterke og jordnære mannen Gaute ble. Han var nummer tre i søskenflokken, mellom storebror Harry Per og storesøster Svanhild, med lillesøster Eli Bente som den yngste. Tapet av storebror Harry for noen år tilbake, var noe Gaute bar stille med seg, slik han gjorde med det meste: med styrke, men også med hjertet fullt av minner.
Gårdsarbeidet ble tidlig en naturlig del av hvem han var. Han fulgte mor og far i alt som skulle gjøres ute, og han lærte verdien av arbeid, jordnærhet og ansvar. Da faren gikk bort så alt for tidlig, og storebror Harry valgte livet på havet, var det som om livet tok Gaute i hånden og viste ham veien videre – han skulle ta vare på gården og videreføre arven. Det gjorde han med stolthet. Og selv om han kunne spøke med sin «høyskoleutdanning», var han en mann med klokskap, nysgjerrighet og stor arbeidskapasitet. Tre måneder på veterinærhøgskolen holdt, mente han – da var han inseminør, og det var han i 49 år, før han ble takket av.
Gaute var en mann med mange fasetter. Han var åpnet ærlig om å være mørkredd, hele sitt liv og han elsket å sove om morgenen. Han kunne være sterk i meningene sine, men hadde en myk innside. Han kunne være både sta og sårbar – og nettopp det gjorde ham så ekte. Han hadde en stor vennekrets, og det var i Rørvik han fant sin Sigrid, kvinnen som skulle bli selve livsankeret hans. Gjennom Sigrids søster Bodil fikk han adgang til Holandhuset for å få et glimt av henne, og lenge før Sigrid selv var klar over det, hadde Gaute bestemt seg og sagt: «Eg ska gift meg med ho Sigrid.»
