Da vi gikk inn i årets første høstmåned gikk vårt søskenbarn, Svein Bondø, ut av tiden 60 år gammel. Det er trist når vi mister noen som har betydd mye for oss gjennom livet. Vi står likevel igjen med en stor takk skyldig til et menneske som har lært oss mye om livet siden han ble en del av vår familie.
Han ble født med et ekstra kromosom, med Downs syndrom, i tidsepoke da de som «var litt annerledes» gjerne skulle bort fra sitt hjemsted og ut av hverdagen og ut av syne til oss andre. Heldigvis var dette holdninger som var på vei ut allerede da Svein var ung, og han fikk flytte fra Klæbu og hjem til et nybygget Namdalstun i Rørvik.
Dermed ble Svein en del av historien der vi som nasjon har blitt mer oppmerksom på det mennesker vi tidligere gjemte bort kunne gi oss. Rett og slett ved å gi dem et mer verdig liv. Svein og en rekke andre med samme funksjonsnivå ble ikke bare etter hver en naturlig del, men også en glede for nærmiljøet – enten vi møtte dem som ansatte på dagligvarebutikker eller på notbøteriet, som etter hvert ble Sveins arbeidsplass.
