Takk, Nils Arne

Jeg er ikke flau over å felle noen tårer i dag. Tårer for sorg, tårer for gode minner og tårer i takknemlighet. Nils Arne Eggen – for oss RBK-fans og andre fotballvenner, bare Nils Arne – er gått ut av tiden. Ingen har satt så dype fotavtrykk i norsk fotballhistorie som Nils Arne. Avtrykk av en go’fot!

Bare 11 år gammel så jeg min første Rosenborg-kamp på Lerkendal i 1967. Mange store navn var i lagoppstillinga. Lite ante jeg at sidebackens navn fram til nå skulle stå igjen som kanskje det mest lysende fotballnavn i Norge. Mannen som har gitt oss de aller største opplevelsene, både her hjemme og ute i Europa. Helt fram til Brauten nå herjer der nede.

Nils Arne var pedagog. Et godt utgangspunkt for å lære sine disipler grunnleggende ferdigheter, tro på seg selv og utnyttelse av spisskompetanse. Og ikke minst nødvendigheten av å spille lagkompisene gode. Lærdom og kunnskap som er direkte overførbar til det meste i samfunnet, ikke minst i næringslivet. Og amatørtrenere, ledere og næringslivstopper av alle slag har lært av mannen fra Orkdal.