For å lese saken må du være abonnent.

5 kr for 5 uker

  • Full tilgang til alt innhold på
    ytringen.no
  • E-avis på nett og i app

Fornyes automatisk til 199,- per måned. Ingen binding. Gjelder kun nye abonnenter.

KJØP

Enkel betaling med

Se alle våre abonnement

Minneord:

Tanker og minner ved Jann Aune’s bortgang

En ikke ukjent bindaling har nu forlatt oss. Som god venn i nærmiljøet, har jeg hatt mye kontakt med Jann, og spesielt den senere tid, da han trengte en del «hjelp og støtte». I tillegg hadde vi og familiære relasjoner.

Jann var en person som allerede i ung alder hadde ambisjoner og mot til å engasjere seg i arbeidsoppgaver. Som 17-åring var han med på sildefiske på Vestlandet, blant annet som kokk på båt. Senere var han i skogen og hogde virke og bygda sin egen båt, som blant annet ble skyssbåt for skolebarna i Kjella krets. Militærtjenesten utførte han i Harstad, og der traff han sin blivende Aud, som opprinnelig var fra Sortland. Ho ble med til Bindal og de overtok og drev slektsgården på Aune den første tiden. De giftet seg og fikk etter hvert 5 barn. Jann’s tiltak og idèer engasjerte nærmest hele familien etter hvert. Når vegforbindelsene kom i området, kjøpte han bil og søkte og fikk innvilget drosjeløyve som han drev til pensjonsalder. I tillegg engasjerte han seg, sammen med sine to sønner i maskiner/utstyr og drev anleggsarbeid. Her hadde de mange store oppdrag omkring, blant annet i Sverige, De fikk også anbudet med å bygge flyplassen i Rørvik. I samband med taxi-trafikken og transport til lege/sykehus, såg Jann behovet for ambulansebil, og det ble søkt og innvilget løyve samtidig som de kurset seg i dette. Etter hvert som tiden utviklet og endret seg, utdannet barna seg og fikk sine jobber. Aud og Jann drev taxi-og ambulansetjenesten fortsatt til de pensjonerte seg. I pensjonstiden hadde de cabin cruiser, bobil samt at de reiste mange «syden-turer».

For Jann ble det en stor endring i livssituasjonen da han plutselig mistet Aud i hjerteattakk. Blant annet ble pensjonisttilværelsen en annen. Men, her viste han også mot, trass i sine egne helseplager. Han tok tak i, og var nøye med vedlikehold av utstyr og eiendom. Fremdeles såg han muligheter for utvikling og var sterkt opptatt av å skape arbeidsplasser og beholde bosettingen. Vi hadde mange «mimrestunder» om hvordan lokalsamfunnet kunne utvikle seg.

Powered by Labrador CMS