Til minne om Erling O. Hansen
Det var en vakker og uvanlig fin høstdag da flagget vaiet på halv stang i nabogården torsdag. Umiddelbart skjønte vi at nå var tida ute for en uvanlig fin mann. Ikke var det uventet. Ei svekket helse innhenter også det sterkeste idretts- og friluftsmennesket. For det var slik vi kjente deg, Erling Odvar Hansen.
Du og Runbjørg var våre aller nærmeste naboer i over 30 år. Vi ble imidlertid kjent ganske raskt allerede da familien flyttet fra Trondheim til Kolvereid. Det tok mange år før du og jeg oppdaget at vi faktisk hadde møttes før. En kort, kort periode på slutten av 1970-tallet trente vi sammen i Sportsklubben Freidig, men vi rakk ikke å bli kjent med hverandre den gang.
Fotballsporten var en veldig viktig del av ditt liv, Erling. Du var en svært habil spiller selv, og du tilbrakte utallige timer med sønnene Håvard og Brage på fotballbanen. Kolvereid Idrettslag har også mye å takke deg for. Og den felles fotballinteressen gjorde at vi to aldri manglet samtaletema når vi syslet ute i hagen på Nordre. Akkurat som våre politikerkoner, Runbjørg og Gretha, heller ikke var fri for diskusjonstema over gjerdet.
