Begrepet er kjent for dere som leser denne avisen – verre er det om man prøver å «riv kjæft» i Oslo og omegn. Jeg har noen ganger brent meg på det. Det å «riv kjæft» med noen er en måte å fortelle samtalepartneren at man liker vedkommende. Er trygg på han eller henne. Og at man venter samme medisin tilbake. Jeg har mange ganger blitt stilt til veggs – og opplevd at jeg først på bussen hjem har kommet på det gode svaret.
En gang jeg var på Kolvereid traff jeg på Coop`en en storkjeft av en forhenværende brukthandler fra distriktet. «Levvi du?» spurte jeg. «Ja vesst f... levvi eg» sa han. «Keffer skoilj eg itj det?» «Nei du sjønna æt eg kåm akkorat frå`n Bergsli å der låg de fleir kransa me namne dett på» fikk jeg ut av meg. Den satt. Han satt og gapte i flere sekunder etterpå. Uten en lyd - tro meg eller ei. Men ved neste korsvei fikk jeg smake min egen medisin og jeg unner han selvsagt ikke å gjenta hva som skjedde. Men morro varre læll.
Den gode replikken kan ha mange forskjellige klangbunner. Under et møte i Helsingforskomiteen ble Leonid Bresjnev spurt av en annen statsleder om det var lov å gjøre narr eller lage karikaturtegninger av toppolitikere i Sovjetsamveldet. Han hadde hørt rykte om at den som gjorde slikt kunne havne i en konsentrasjonsleir i Sibir. «Selvsagt er det lov» sa Bresjnev. Og føyde til; «jeg eier selv flere slike leire».
