- Aldriså galt at det ikke er godt for noe

Jeg får i ny og ne gode ideer. Når disse popper opp, er det ikke langt fra tanke til handling. For noen uker tilbake poppet det opp en ide, som kunne bli et bra tiltak mot dårlig nattesøvn; nemlig å sette Øverengens mobil i nattmodus, slik at vi nattestid var forskånet fra ulike varsler han fikk i nattens mulm og mørke. Beklageligvis innebar dette at han heller ikke fikk tatt imot anrop mellom visse klokkeslett, noe som viste seg å være meget beklagelig da han hadde vakt…. Derfor har jeg ligget litt lavt i terrenget en stund- ikke gjort så mye ut av meg.

Men; da Øverengen fikk influensa, da begynte jeg å kreve meg igjen, for er det noe jeg hater, er det når han er syk og ikke minst hvis jeg selv blir syk. Avstand skulle holdes og eget soverom ble foreskrevet. Håndhygiene ble ekstra viktig, og jeg var påpasselig med å veilede han, hvis han, etter min mening, ikke skjermet sin hoste på en forsvarlig måte. Selvsagt i en vennlig tone. Jeg er ikke et umenneske.Han lå i et par dager lidende på sofaen. Eller, han klaget ikke, men han lå der og ble etter hvert litt irriterende faktisk. Kunne han ikke ligge på sitt sykerom, istedenfor å hoste, harke og snørre i det offentlige rom? Øverengen kviknet til relativt raskt, men det skulle vise seg at han hadde klart å smitte sin frue med det samme…. Hun fikk det mye hardere. MYE. Å hun ble bitter. Bitter på Øverengen som i sin skjødesløshet hadde smittet henne, bitter for at influensaepidemien hadde triplet sin styrke på henne og bitter for at familiens medlemmer ikke viste tilfredsstillende empati og omsorg for bautaens lidelser. Da Øverengen kommenterte at jeg lå i sofaen syk, mens jeg under han sykeleie hadde oppfordret han til å trekke seg tilbake på eget rom, svartnet det for meg. Det var for familiens skyld jeg lå i stua. Min helse føltes så uforutsigbar at å ligge lett tilgjengelig for å bringe vann, paracet og mat(beklageligvis mister jeg aldri matlysten når jeg er syk, snarere tvert imot), trodde jeg skulle lette litt på oppfølgingen. Samtidig ville det også være atskillig mer praktisk hvis jeg skulle bli hentet av ambulansepersonell, lå på bakkeplan og ikke i 2 etasje.

Nå ble det sånn, at jeg lå noen dager på sofaen i stua. Å aldri så galt at det ikke er godt for noe: jeg har altså blitt så infernalsk god i svensk, for når man ligger og ser tv altfor mye , da rekker man faktisk å runde for eksempel den svenske serien «Bonusfamilien», som da har gått i 4 sesonger a ca 10 episoder, hver på ca 40 minutter……