Det lune hjørne
De kan jo bytte slagord fra «gull-øl» til «øl mot hals-Brann»
På bilder fra byene i Japan og Kina ser det ut som om folk går i stim. Men nå så jeg på nyhetene at det fødes for få barn i de to folkerike landene. Det er ikke så mange år siden Kina innførte den såkalte ettbarnspolitikken. Det vil si at hvert par bare kunne få to barn, som oftest var det da snakk om ett. Og kineserne må jo være lydige når reglene følges så godt at folketallet går nedover.
I min ungdom vokste folketallet så raskt i Kina at hvert fjerde barn som ble født i verden var en kineser. Det tok vi bokstavelig, så vi stoppet på tre barn. Ville sikkert blitt mye spørsmål om vi hadde fått en kineser til slutt. Jeg er ikke så glad i kinamat heller. Før syntes jeg det var gøy å gå på kinarestaurant, men nå føler jeg det smaker sursøt saus av alle rettene der. Har aldri våget å bestille rømmegrøt på kinarestaurant, er redd det hadde vært sursøt saus på den også.
Ellers så jeg at riksmedia gjorde et poeng av at oppussingsprogrammet «Tid for hjem» ikke lenger skal sendes på ordinær TV2. Det kan jeg for så vidt forstå. I en periode fulgte jeg programmer for å få noen håndverkstips. Men da de begynte å pusse opp hus i Bergen for andre gang, skjønte jeg det lakket mot slutten og at alle bergenserne nå hadde fått fikset opp husene sin gjennom TV2.