Det er ikke bare bare å rydde seg lykkelig

I skrivende stund er det nøyaktig en måned. siden jeg skrev innlegg i Ytringen sist. Jeg hadde da begynt med hjemmekontor. Nå har jeg takk og lov begynt å jobbe «ute i felten» igjen, og det er godt. Det blir jo tid nok hjemme læll.

Det har ikke stått på prosjekter i hjemmet disse ukene. Ikke slike malings- og oppussingsprosjekter, som absolutt hadde trengtes i dette hjemmet, å nei… Men blant annet et strikkeprosjekt, som stoppet opp etter å ha kommet halvveis. Jeg har jo også prøvd å holde med fysisk aktiv, med noe variabelt hell. Det er så lett å ta seg en liten pause når du trener for deg sjøl på loftstua og ingen ser deg! For ikke å glemme prosjekt «Magisk opprydding», en metode, Konmari-metoden å brette klær på en slik måte at de tar minst mulig plass, (de blir brettet nesten som til en konvolutt), og blir lagret vertikalt istedenfor horisontalt. Du skal faktisk rydde deg lykkelig. Dette syntes jeg virkelig hørtes forlokkende ut, og jeg hadde fått flere snapper av venner som hadde satt i gang med dette og var strålende fornøyd.

Jeg satte i gang. Tømte ut alle kurvene med egne klær, humret over hvor uorganisert jeg hadde vært, og gledet meg til kommende tider da jeg skulle bla meg gjennom klærne mine - kanskje skulle jeg sortere de etter farge også? Først og fremst begynte sorteringen - singletter, t-skjorter, gensere, bukser og skjørt. Dette tok tid. Så begynte bretteprosessen… Singletter og t-skjorter ble brettet. Plutselig kjente jeg meg tom. Tom og sulten. Mat måtte lages. Så måtte det hviles litt. Det var ikke bare bare å rydde seg lykkelig. Det begynte en serie på TV - den måtte jeg se. Plutselig var det leggetid…