- Personligsynes jeg at jeg tar meg bedre ut i speilet med munnbind
Det lune hjørne
Mye har skjedd i verden siden sist jeg skrev denne spalta i 2010. Helt ærlig har jeg savnet en arena for å tulle litt og se på verdens begivenheter med et glimt i øyet. De siste par årene har kanskje ikke vært tiden for å spøke for mye, men nå går det jo an å tulle med det meste, også litt om pandemien. Håper bare at ingen blir krenket, et annet fenomen som er kommet siden sist.
Mye var fremmed i starten av pandemien. Jeg var for eksempel veldig spent da kjerringa kom heim med sitt første munnbind. Så jeg ble litt skuffet da jeg oppdaga at det var faktisk ikke lydtett. Men det er utrolig hva man venner seg til. Personlig synes jeg at jeg tar meg bedre ut i speilet med munnbind.
Jeg er forresten ikke så opptatt av utseende. Mitt eneste nyttårsforsett er at jeg ikke skal bli lenger. Vi har ei gammel badevekt med en tabell som viser hvor lang du skal være i forhold til kroppstyngden din. Sist jeg prøvde vekta var jeg blitt to meter og fire centimeter lang. Så nå må lengden ned. Avkorting, heter det kanskje. Jeg har også tenkt på om jeg kan være født i feil kropp, at den er litt for stor for meg.