Det var ikke bare moro å sitte småspent på lørdag kveld og frykte at Tore Strømøy ringte på døra

Søndag fikk jeg med barnedåp nummer sju til egne barnebarn, og dåpsbarnets foreldre forsikret at det var siste gang for dem. Og da er vel sjansen stor for at det stanser på det antallet barnebarn, men det er da ikke så verst. Så får man tro helsa mi holder såpass at det også blir noen oldebarn etter hvert. Når eldste barnebarn alt har passert tjue år, så er det vel en mulighet for det.

Jeg så et innslag på TV om såkalt assistert befruktning for en stund siden. Akkurat som om det er noe nytt. Jeg hørte om assistert befruktning allerede for femti-seksti år siden. Før den tid var det nemlig ikke uvanlig at sjøfolk seilte sammenhengende utenriks i både to og tre år. Og jeg har hørt om tilfeller der sjømannen kom heim etter et par år og kona hadde fått et par unger mens gubben var ute. Er ikke det en slags assistert befruktning, så vet ikke jeg.

Det er nok blitt mindre av sånt i vår DNA-tidsalder. Kanskje er det litt naturlig at «Tore på sporet»-serien på NRK er slutt. Og godt er det. Det var ikke bare moro å sitte småspent på lørdag kveld og frykte at Tore ringte på døra med at haleheng av unger på jakt etter far sin med seg. Ikke det at jeg hadde så mye å være redd for, men det er fort gjort å rote med adressene ute på bygda. Og kjerringa hadde nok krevd en forklaring, uansett.