Jeg har vært ute og reist. Helt på egenhånd, alt hva det innebærer for en lettere distre trøndertotning. Jeg har vært så lenge borte fra familien, at jeg til og med måtte snakke med vår kjære katt, Bulle Rødnes-Øvereng på telefonen. Reisen gikk helt til hovedstaden, med helgebesøk til ei venninne og påfølgende tre dager på kurs. Jeg er egentlig veldig påpasselig med tidspunkt når jeg er ute og reiser. Møter opp tidlig og liker å ha kontroll. Akkurat hva som skjedde denne regnfulle fredagskvelden i slutten av oktober vet jeg ikke helt, men jeg møtte alt annet enn tidlig opp, for å si det sånn.
Øverengen kjørte med til Rørvik lufthavn og alt var såre vel. Etter diverse beskjeder om hva han måtte huske på mens jeg var borte, skred jeg inn dørene med min store, oransje koffert. Vi snakker ikke håndbagasje her nei, jeg var rustet for hva det måtte være av værforandringer og arrangement disse dagene utabygds.
Det ble tid til å lese både vel og lenge før flyet ankom. Turen gikk smertefritt, og da vi ankom Værnes til ankomsttid, kunne både en skjerm og en sms på telefonen melde om at flyet til Oslo ikke gikk før 20.30.
