«Tyvaktig som ei skjære» er et velkjent utrykk. Om det er et rettferdig utsagn om denne fuglen kan nok diskuteres. Men at den både er frimodig og nysgjerrig er det ingen tvil om. Den undersøker både løst og fast og har en slags samlemani. Den kan finne på å stikke av med forskjellige smågjenstander.
Skjærene kan enkelte steder være en plage, og for egg og unger av småfugl kan den være en hard beskatter. Men på tross av dette er den også et morsomt bekjentskap som liver opp med sine farger og sitt lekende og ertende vesen. Den er gjerne den første optimistiske budbringer om vår. Hvem har ikke sett den med kvister i nebbet selv på kaldeste vinteren, lenge før solen har fått skikkelig tak.
Skjæra er en utpreget standfugl som sjelden synes å ha utpreget vandringstendenser. Vanligvis er fuglen meget stedegen, men som i likhet med andre kråkefugler, foretar den gjerne regelmessige kveldstrekk til nærliggende fast overnattingsplass. Ofte kommer flere fugler sammen til et slikt nattkvarter, og slikt kan høres. Med sitt livlige temperament har den bestandig «skjenning på kammerset».
