En tur til legen

Personopplysninger skal vernes om. I så stor grad at alle varslene om hvilke personopplysninger jeg kan velge å dele faktisk begynner å gå ut over min følelse av frihet. Dette er bra, det forstår jeg. Likevel, når jeg skal til legen, hvor jeg kanskje føler meg mest sårbar så virker det som det private plutselig er veldig offentlig.

Nylig skulle jeg avlevere en fertilitetsprøve på sykehuset Namsos. Siden jeg bor over en time fra sykehuset må jeg selvfølgelig foreta leveransen på huset. På laboratoriet ved sykehuset er det sjeldent folketomt. Når man da henvender seg i resepsjonen, oppgir navn og personalia så hører jo alle i ventesonen hva som sies. Akkurat det er vi vel vante med. Når du da plutselig får følgende beskjed fra den hyggelige sykepleier i resepsjonen endrer ting seg... «Du skal levere spermprøve ja!, da tar du med deg denne koppen på toalettet bak deg, så kommer du hit igjen».

Derpå fulgte en kanossagang jeg ikke ville unnet min verste fiende. Namdalen er en liten region. Sjansen for å være i et rom med 20-30 mennesker uten at noen av dem kjenner deg er liten, også her. For de av dere som vet hvordan en fertilitetsprøve avlegges vet man jo også at man trenger å være i riktig humør for å lykkes.