Er det noen som har bruk for en gråtekone?

Hadde det vært lyst ut en stilling som gråtekone i Nærøysund, og jeg hadde søkt og kommet på intervju, så hadde jeg garantert fått jobben.

Jeg har hele mitt liv vært lettrørt og tårene kommer raskt, både i glede og sorg. Familien min har jo vent seg på dette, men det er vel ikke til å stikke under en stol at alle tre hankjønnene i heimen tidvis syntes det kan bli noe kleint når jeg setter i gang.

En kveld for noen år tilbake satt jeg å så på en dokumentar om Bjørn Afzelius. Jeg har bestandig likt både han og sangene hans godt og syntes det var veldig trist da han døde i 1999. Historien om hans liv var veldig sterk og rørende selvsagt, og jeg gråt meg gjennom den. Øverengen, som gikk forbi meg akkurat da det var på det tristeste og jeg formelig hulket, så på meg, så på skjermen og sa «Sei mæ, var du i slekt med han?»