Et liv i sus

Siden april har jeg vært helt sykemeldt fra jobben som journalist her i Ytringen. Fra å være kreativ og i full virksomhet smadret jeg inn i en mental fjellvegg med full kraft. Heldigvis for meg hadde jeg familie, venner og en fastlege som så hvordan jeg over tid ble mer og mer sliten, irritabel og i økende grad isolerte meg hva omgivelsene. Dagene på slutten gikk stort med til å jobbe, sove, jobbe og sove. Jeg hadde ikke lenger overskudd til noe annet.Til det var susingen i hodet altfor sterk.

Tinnitus er det mange som sliter med, og flere blir faktisk uføre av det fordi de ikke lykkes med behandlingen. Selv er jeg nå i et behandlingsløp, men for at du skal forstå hvordan tinnitus arter seg så skal jeg bruke en metafor. Tenk deg en bikube. På en sommerdag surrer det kanskje tre fire bier rundt kuben. Det kan være litt irriterende nok over tid, og dette er en lyd jeg har hele tiden. Det plager ikke meg nevneverdig fordi jeg har funnet frem til måter å manipulere lyden slik at jeg ikke blir så sliten. Det kan være litt musikk i bakgrunnen, lyder i naturen, samtaler med folk eller andre milde lyder i forholdsvis rolig omgivelser. Disse overdøver summingen, og jeg fungerer som jeg skal.

Men tenk deg at noen rister i bikuben, og den summingen da stiger voldsomt og blir øredøvende. Nå er situasjonen en helt annen, og jeg hører lite av det som skjer rundt meg. Jo lenger den bikuben blir ristet på jo mindre og mindre oppfatter jeg andre lyder.