- Førvar jeg høy og mørk

Plutselig glemte Vårherre den globale oppvarminga og sørget for is- og snødekte veger akkurat den helga vi skulle kjøre til Trondheim. Kjøligste punkt på heimturen var mellom Gartland og Høylandet med minus 23,5 grader. Jeg fikk det ikke helt til å stemme helt det heller, for en stund trodde jeg det var et nytt, stort hull i ozonlaget. Fullmånen var i alle fall gedigent stort da vi passerte der!

Men månen var vakker. Den på himmelen, ja. Den kan være fin på folk også, kjerringa mener noen menn kler måne. Jeg var spent på om det ville utvikle seg et månelandskap hos meg da jeg passerte pensjonsalderen for fullt, men foreløpig er jeg blitt skuffet. Forleden fikk jeg forresten et merkelig spørsmål hos legen. Hun sjekket bivirkninger på medisin jeg brukte og leste at én type kunne endre hårfarge på folk. Så hun lurte på om jeg hadde merket det?

- Ja, svarte jeg dønn alvorlig, - før var jeg høy og mørk!