Gårdbrukeren som ga gården videre, men fortsatte å gi

Det er en fin og kald dag med vakkert solskinn. Når vi kommer kjørende inn på det snødekte tunet varsles det fra hunden at nå kommer det besøk og Ragnar kommer ut på trappa for å ta imot oss. Vi går inn i den varme stuen hvor hans kone Mary møter oss med et smil. Vi besøker Ragnar dagen etter at han fylte 80 år. Feiringen blir utsatt til sommeren, for han og Mary har barn som bor langt borte.

Her på gården som ligger like ved Garstad kirke har Ragnar vokst opp og bodd hele sitt liv. Det var i utgangspunktet ikke han som skulle bli gårdbrukeren her, men da hans storebror ble syk som elleveåring ble det Ragnar som fikk ta over gården fra foreldrene. Det til tross for at han hadde tenkt på å dra til sjøs.

– I distriktet her den gangen var det utenriksfart til sjøs som var livet, og jeg tenkte også på det. Men når det ble sånn at jeg tok over gården i stedet ble det kjempegreit og jeg har aldri angret en dag på det. Vi har holdt på med kyr hele tiden, og nå er det sønnen min som står for driften, forteller Roger.