Hallfrid – strikkedronningen
« Ho e itj tong å be ho Hallfrid», men «nåkkå oppsyr» om sin egen person er hun skeptisk til. Men da jeg slenger seddelbunkene i salongbordet så smultringene flyr veggimellom og lover henne stor berømmelse i Ytringen – som hun akkurat har begynt å abonnere på – får pipa en ny låt. «Ke du ska bruk ailj pængan te?» spør jeg. Jeg ser for meg både pelsverk, glitrende diamanter og ny(!) Merzedes. «Garn!» svarer hun. For er det noe hun trenger så er det garn. Kvalitetsgarn!
For Hallfrid Øyen på Terråk strikker nesten både natt og dag. «Læsta å våtta» sier hun på klingende «lofotsk» for det er i Lofoten hun tråkket sine barnesko samen med 11 søsken. «Vi kom fra en god kristen heim me snille foreldra» sier Hallfrid. Sin tro har hun bevart, men er kanskje ikke alltid like enig med dagens geistlige om praktiseringen av det kristne budskap... Noe hun absolutt ikke er alene om.
Fryser Hallfrid mye på bena! Eller hendene; lurer du kanskje på! Langt ifra. Hun gir bort alt sammen. For ikke lenge siden var jeg sammen med Trude Barstad fra Kolvereid – som er med å arrangere hjelpesendinger til Baltikum – og hentet alt du ser på dette bildet og pakka det ned i svarte plastsekker. Det var med et skrik at vi oppdaget at Hallfrid også hadde havnet i en sekk – lita og nett som hun er. I siste liten kom hun «frem i dagen» og tvangsfora oss nok en gang med vafler, lefser og kaker alt mens kaffekjelen seilte over hodene på oss. Gjestfrihet, er bare forbokstaven der i huset. Hallfrid har selv vært med til både Ladoga i Russland og Baltikum med hjelpesendinger.
