Hilmar sto imot Ingunns raseri

Det har gått et par måneder nå siden stormen - stormen som skulle sette sitt preg ihvertfall på vår gård for all ettertid.

Det ble lite søvn den natta for å si det sånn. Utenfor ulte vinden, men at det skulle bli så kraftig som det ble, hadde vi vel aldri trodd. Storm og uvær har alltid fascinert meg, men denne var annerledes. Det var lite fascinerende med Ingunn. Det var en dame man håper man slipper å møte igjen.

Det var klokka to det skulle være verst, og det var klokka to det virkelig smalt - bokstavelig talt. Møbler og takplater begynte å fly rundt veggene. Og vi forsto raskt årsaken til at man bør holde seg inne under uvær da vi prøvde å stikke nesa ut. At det var låven som hadde kollapset på et eller annet vis forsto vi også ganske fort, men hvor ille det egentlig var visste vi ikke før det ble lyst dagen etter.