Det gjør du sikkert hvis du har levd noen år. Jeg husker han fra den tiden da det bare var Elsa og Henry som hadde det eneste televisjonsapparat på øya der jeg vokste opp. Dit alle naboene strømmet etter arbeidstid. De benket seg i stua for å se Rolf Kirkvåg, Ivar Ruste etc. Hver kveld var det fullt hus. På søndagene var det fotball og det var så mye refleks på skjermen at jeg husker diskusjonen gitt høylydt om hvor mange spillere det var på banen. En nabokjerring telte en gang 44 spillere og to baller. Det var tider det.
Underholdningprogrammene var mest populære. Der kunne man oppleve Leif Juster, Kari Disen, Arve Opsahl, Karsten Byhring og «Gunders»... eller Gundersen som han egentlig het. Og det er sistnevnte dagens petit skal handle om.
Min tante var sentralborddame og hadde kontakter ute i den store verden. Helt til Brønnøysund. Denne dagen hadde hun blitt tipset om at artistene fra Brønnøysundmartna’n skulle reise sørover igjen. Da ferga «Jonas» klappet til kai kom hele gjengen strømmende oppover landgangen. Til slutt kom Gunders – og bak han igjen kom kjerringa som bar på trekkspillet. Vi sto der som fjetret og Ketil på 6 trodde at hele gjengen hadde kommet ut av apparatet til Elsa og Henry på Øyaodden. Selv om han i dag sikkert vil benekte det. Dessuten manglet han en tann rett foran. I et glimt fikk vi se våre idoler i det de entret turnebussen.
