Hva var vel livet uten sangen?

Jeg må vel kunne sies å være historisk på et par områder. Jeg er vel blitt den i Ytringens historie som har jobbet her lengst sammenhengende og også den første kvinnelige redaktøren. Jeg overtok som redaktør etter Morten Wengstad i oktober 2018.

Jeg hadde imidlertid ingen ambisjoner om å bli redaktør da Tom Lysø ga meg fast jobb i avisa 1994. Da hadde jeg i en periode vært litt frilanser både for Ytringen og for Nordtrønderen og Namdalen. Med unntak av noen svangerskapsavbrudd har dette altså vært min arbeidsplass i alle år, og jeg har fått være med på en rivende utvikling fra vi stod med hendene inni en framkallingsmaskin for å fremkalle bilder til i dag hvor alt skjer digitalt og stoffet helst skal være ute før nyheten har skjedd.

For å gå litt tilbake i historien så er jeg født og oppvokst på Steinkjer og Sparbu, med mor fra Ytre Namdal og far fra Kvam. Jeg har alltid trivdes i Ytre Namdal, og livet ville det etter hvert slik at jeg havnet her. Etter språklinja på Steinkjer videregående var planen å bli enten arkeolog eller journalist, men havnet først på Gjøvik og ett år ved musikkfolkehøgskole. Det høres kanskje ut som en klisje, men det var faktisk et av de beste år i mitt liv. Etter det gikk ferden til Ytre Namdal og en litt rotløs periode med vaktmesterutdanning, skoleassistentutdanning, edb-kurs og informasjonsutvikling. Innimellom syslet jeg med tanken om å bli sykepleier, men er ikke sterk på sprøyter og blod så slo det fra meg. Lærerhøgskolen var vel også i tankene en periode. Det var imidlertid under kurset i informasjonsutvikling at jeg kom inn i journalistikken, og der ble jeg altså værende og har senere tatt utdanning i faget.