Jeg er en oppvaskmaskinroter
Jeg kan vel ikke akkurat beskyldes for å ha «kjøkkenfingre» - hvis det da er noe som heter det. Altså, det vil si at jeg har det ikke til enhver tid strøkent på kjøkkenet. Viljen er der, men jeg har da ikke tid til å drive med kjøkkenarbeid til enhver tid. Å lage mat er gøy, men oppvasken etterpå kan bli stående en stund etter at måltidet er inntatt. Og så kommer det da - stunden da alt ubønnhørlig skal inn i oppvaskmaskina. Du kan si det sånn at det er stor forskjell på om det er meg eller min samboer som har stablet inn.
– Hvem er det som har lagt kniver og gafler hulter til bulter her? tordner han og jeg må fort krype til korset.
Det er nemlig sånn, at om det er han som er den som har lagt inn det meste så er knivene lagt sirlige i rekke. Det samme med gafler og skjeer. Mens jeg legger alt hulter til bulter, mens ungene er delte i sine metoder. Samboeren min mener man sparer tid på å legge alt i rekke når man skal ta det ut av maskina, men der er jeg ikke enig. Tenk på all tiden man bruker på å legge det etter riktig sort.. Nei, takke meg til å få det raskest mulig inn. Sortertinga etterpå går som en lek. Der er vi vel enige om å være uenig. Han vasker også alt nesten rent før det settes inn i maskina, mens jeg i beste fall tar en lett skyll. Det er da vel ikke noen vits i å vaske tallerkenene flere ganger.
