Lillejenta og tombolaen

Lillejenta satt baki bilen og lurte på hvilke dager Rørvikdagene er. Hun kunne ikke finne ut av om de kom i tillegg til ukens vanlige dager, eller om de var noen spesielle dager som de bare hadde på kalenderen oppe i Namdalen. Hun hadde akkurat slengt i seg frokosten etter å ha hentet gaven fra fjøsnissen ute i fjøset. Hun hadde prøvd å sette ut mat og flott tegning på kvelden i fjøs på Østlandet også, men bare i Namdalen er det fjøsnisser i ethvert fjøs.

Karusellene og tivoli titta hun knapt på, for hun var vant med Tusenfryd omtrent hver uke hjemme. Dette her var bare «babykaruseller», konkluderte hun. Det var noe helt annet som skulle fange oppmerksomheten til lillejenta. På et bord borti gågata sto ei lita tønne. Den kunne vippes fremover og bakover. På toppen var det et hull. Der stakk folk henda sine nedi og trakk opp et eller annet. Innimellom plukket de trivelige damene som sto ved tønna ned noe fra veggen og ga til dem som stakk handa nedi tønna. Var det skumle edderkopper nedi der, som ga premie for å våge? Slim? Fisk? Lillejenta gikk nærmere og stilte seg ved bordkanten. Jommen var det ikke små papirlapper som folk trakk opp. Og de med nummer på ga gevinst!

«Pappa, jeg vil prøve», sa lillejenta etter ei stund. Og siden loddene bare kostet et par kroner stykket fikk lillejenta lov til å trekke mange. Fordi lillejenta var så liten at hun ikke fikk stukket ned hånda fra toppen av tønna, snudde bestemødrene åpningen ned mot henne. Klart hun ville ha de lappene som hadde nummer på seg. Hun var da ikke dum heller! Det ene etter det andre ble plukket. En bestemor tok ned fra veggen sokk etter sokk, kakao og kjeks, og til slutt en liten kurv. «Makan til vinnerlykke», smilte bestemora vennlig der hun stablet premiene ved siden av vinnerloddene.