«Markus, Samuel og hesten»

Hit til Nærøysund hadde han kommet en vinterdag da han var ni år. Markus hadde tatt ham med seg hjem en helg i desember hvor han var på martnan i Lierne. Han hadde fått noen skitne sedler i hånden av en svensk bonde fra traktene inne ved norskegrensen et sted. H a n hadde tatt seg av gutten et par år. Kona på gården hadde akkurat blitt ført til graven og han var selv blitt alvorlig syk og så seg ikke råd for å ta seg av guttungen lenger. Nå var han kommet til Lierne for å selge gårdsredskap og innbo før lensmannen kom og holdt tvangsauksjon. Hvor gutten hadde vært før han kom til ham sa han ikke noe om. Det eneste han visste var at han skulle være oppvokst i Vallsjø inne ved Botnviken et sted.

Da Markus så Samuel for første gang satt han frossen og rødøyet som om han hadde grått, under en skinnfell bak på sleden til svensken. Nå ventet den lange turen til Nærøysund hvor han skulle tjenestegjøre hos bonden på Sverresgården. Og så flyttet Samuel Gustavson over til Markus Sverresborgs slede. Med seg fikk han en sekk poteter, og en kommode som manglet en skuff. De ti riksdalerne han fikk med på handelen lå trygt i bukselommen til Markus. Deretter ble han pakket han inn i en varm saueskinnspels å fikk noen lefser og litt spekekjøtt i neven.

På gnistrende skareføre gikk så turen over fjell og gjennom skoger over grensen til Norge og i retning havet.