Mazda-dramatikk endte lykkelig uten sleping fra Dødens dal

Jeg har, siden jeg på begynnelsen av 90-tallet fikk lappen, hatt et slags traume hva sleping av bil angår. Jeg burde egentlig vært god på det, da dette var en hyppig syssel på den tiden, da jeg kjørte biler av ymse kvalitet. Rett som det var kunne disse bilene nekte å starte eller slutte å gå. Jeg ringte da bestandig og tvert, min redningsmann nr 1; fader'n.

Øverengen har kjøpt seg en slik bil. Av ymse kvalitet altså. En Mazda 323, 84-modell.

Da han skulle hjem fra Dødens dal i går, ville den ikke starte. Jeg fikk overbevist han om at sleping ikke var noe lurt. Dette kunne han ta til uka ilag med en kompis. Han lyttet til sin kloke kone og lot bilen stå.