Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Motormessa / Kystbymessa

Mitt liv som kattemor

Helg · Publisert 08:15, 8 feb 2019

Så stas å få skrive småstubber om livets trivialiteter i Ytringen da!

Må vel begynne med noen ord om meg selv. Jeg er nemlig mye. Min mann vil nok si at jeg er altfor mye innimellom, men det kan jeg ikke skjønne.

Jeg er mamma, ektefelle, arbeidstaker og ikke minst katteeier. Dette er mye, og det innebærer store og små utfordringer i hverdagen å håndtere disse rollene.

Man møter seg sjøl i døra stadig vekk. Jeg gjør i hvert fall det. Det skjedde atter en gang da vi fikk oss katt.

Gutta maste om katt. Men der var jeg steil. Var det en ting som var sikkert, så var det at en katt, det skulle altså ikke inn i vårt hjem. Basta bom, ferdig diskutert. Katter var nærmest for rovdyr å regne, og hadde de vært større hadde de spist oss. Dessuten var de uberegnelige, og gjorde fra seg i andre folks blomsterbed.

Ikke nok med disse fordommene, men jeg lo også i smug av alle dyreeiere som hadde den rareste atferden ilag med sine kjæledyr: snakket med rar stemme og tilla dyrene ulike ønsker og behov jeg ikke kunne fatte at de egentlig hadde.

Jeg vet egentlig ikke hva som skjedde, men en Facebookannonse endret det hele. Mens min kjære mann var på jobb offshore og rett og slett ble utelatt i beslutningsprosessen, anskaffet vi tre som var igjen hjemme, oss en kattunge.

Nå skulle det vise seg at denne katten ikke var hvemsomhelst. Vi fikk nemlig en helt unik, nydelig utgave av den eksklusive rasen Skogskatt. Han fikk navnet Bulle, etter en av hovedpersonene i Jo Nesbøs «Doktor Proktors prompepulver».

Jeg tror tegnene kom gradvis, men de var vanskelige å legge merke til i begynnelsen.

Jeg begynte å snakke med forvridd, litt skjærende stemme til katten, som om det var det mest naturlige ting i denne verden.

Jeg stod opp om natten for å slippe han ut eller inn, uten å klage et pip.

Jeg begynte å få en mistanke etter hvert, om at jeg var i ferd med å møte meg sjøl i døra, atter en gang. Den snek seg først inn da jeg stoppet bilen idet jeg kjørte opp innkjørselen vår og Bulle Rødnes- Øvereng kom slentrende ned. Jeg sveivet ned vinduet bøyde meg ut og sa med fordreid kattafjåsedamestemme «Mor skal bare en tur til Rørvik, jeg kommer snart tilbake.» Jeg kom på da jeg kjørte videre, at jeg skulle faktisk til Kolvereid, men klarte å stagge meg sjøl til ikke å rygge og presisere det for han. Jeg kom uansett til å være like lenge borte, så det spilte ingen rolle.

Jeg fikk mistanken fullstendig bekreftet da jeg ringte veterinær etter at han hadde vært slapp og dårlig i noen dager, og åpnet samtalen slik:

– Hei, jeg heter Lise Marit Rødnes. Jeg ringer på vegne av Bulle Rødnes- Øvereng. Han er en katt.

Lise Marit Rødnes

Hvor går ferden i dag?

Vår påsketur rundt i distriktet fortsetter. Denne gangen tar vi med to tunneler, men hvilke? Svaret blir lagt ut på Facebook etter klokka ti i kveld. søndag 13:00
Bruk dine lokale servicetilbud
Været
Flo og fjære