Ifølge ordboka er å duge det same som å være egnet eller god til noe. Det kan og ha betydningen å være brukbar, passende, være til hjelp, til nytte eller rett og slett strekke til. Vi mennesker er generelt opptatt av å duge. Vi vil gjerne være til hjelp og nytte for de rundt oss, og vi vil selvsagt kunne klare oss selv, være mest mulig selvgående. Det er alltid best når alt fungerer. Da går det på skinner, vi er kulest når vi er i flytsonen og livet er i harmoni.
Men det er ikke alle dager som er riktig så bra. Oppturer blir ofte avløst av nedturer, og omvendt. Utfordringen er bare at det er så innmari mye tyngre å takle nedturene enn oppturene. Jeg har begynt å si til meg selv i de mindre gode periodene at det må da snart bli bedre. Og det hjelper. Det er lettere å finne lyspunktene da. For de er der, rundt oss. Mye av dette handler om å mestre. Vi kan godt definere det som å mestre livet, livsmestring. Å kunne lære oss å håndtere både medgang og motgang er viktig. Det vil vi ganske sikkert få bruk for. Derfor er jeg særdeles fornøyd når dette temaet nå kommer mer inn i opplæringen av barn og unge. Gjennom den generelle delen av ny læreplan, er nettopp folkehelse og livsmestring vektlagt under prinsipper for læring, utvikling og danning.
MOT vektlegger også dette i stor grad. Når vi besøker skolene og snakker med elevene har vi alltid livsmestringen med inn i samtalen, leken eller rollespillet. Med fokus på empati, samhandling og kommunikasjon bevisstgjør vi ungdommene og forbereder dem på livet. MOT er holdnings – og ansvarslæring, der vi ønsker at alle skal sitte igjen med den gode følelsen av at de er verdifulle og betydningsfulle. At de mestrer sine egne liv. Gjennom ulike program i skolen er derfor MOT med på å støtte og styrke ungdommene til å bli egne lokomotivførere i livene sine. Det er de selv som skal lære seg å dra lasset, i medgang og motgang.
