Spente, gleder seg litt, gruer seg litt. Har forventninger til det som skal skje. Det er spennende, litt skummelt, men samtidig noe du selv har oppsøkt. Forventningene er absolutt til stede.
Kjenner du deg igjen? I skrivende stund tenker jeg på alle de forventningsfulle skolestarterne som i dag har sitt første møte med skolen. Alt er nytt, en ny verden åpner seg med andre rammer, andre regler, andre strukturer og andre folk å forholde seg til. Det meste av hverdagen blir annerledes, og det er det forventninger til noe nytt handler om. De små hodene til skolestarterne har sikkert tenkt mye på hvordan dette skal bli. Foreldrene likeså, og mange av oss som er besteforeldre, det må innrømmes.
Det å ha forventninger er noe som hører til vår personlighet. Vi forventer i utgangspunktet det positive, drømmene, håpet. At ting skal bli bra og til glede for oss. I møte med barn er det spesielt viktig å avklare forventningene.
