Ungdomstiden er en spesiell periode i livet. Vil tro alle kjenner seg igjen i identitetsforvirring, rotløshet og vanskelige perioder. I løpet av noen år med usikkerhet, opprør og prøving og feiling klarer de fleste å forme sin identitet og å forme seg som menneske og medmenneske. Mye handler om å bli robust til å tåle motgang, men det handler og om å inkludere andre og se seg selv i en større sammenheng.
Det å være seg selv bevisst på levemåte og væremåte kan være vanskelig når det er så mye som påvirker. Det gjelder å ha fokus på de gode verdiene og hele tiden tenke på hva som er bra. Hvordan vil du leve ditt liv? I og for seg et filosofisk spørsmål som vi kan diskutere langt og lenge. Det handler mye om å gi seg selv flybensin, fylle opp tanken med energi slik at ting går lettere. Se deg selv i speilet og tenk at der er min viktigste inspirasjonskilde og motivasjonsfaktor. Se på den du er mest glad i og fortell vedkommende hva han/hun betyr for deg. Hent inspirasjon fra dyktige folk rundt deg og gjør deres styrke til din egen. Aller viktigst er kanskje å godta deg selv for den du er, og vær fornøyd med det. Tenk at du er den beste utgaven av deg selv. Alltid.
Å bry seg om andre og inkludere andre er absolutt et viktig fokus. Vis andre respekt ved å gi dem oppmerksomhet, skap godfølelsen hos andre. Si til dem at de er bra nok, de er dyktige nok. Vis dem at de er en del av ditt fellesskap, vis at du trenger dem. Ta folk på alvor. Lytt og framsnakk i stedet for å baksnakke. Hjelp de som trenger det til å finne seg selv, hjelp dem å finne sitt potensiale. Det er et talent hos alle, men det er ikke alle som får til å dyrke talentet sitt alene. Du kan være den som gir dem spillerom.
