Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

MOT til å se

Helg · Publisert 06:50, 9 okt 2021

Vi har ofte mer enn nok med oss selv og det vi holder på med. Jobb, familie, hobbyer, verv og alskens. Det er derfor stor fare for at vi ikke klarer å se mennesker og situasjoner rundt oss som vi burde sett. Vi tror vi gjør ting riktig, men plutselig en dag går vi oss på en smell. En kjent lederskikkelse fortalte en gang om at han opplevde denne smellen fordi hans ledere ikke så det samme positive som han gjorde. Det endte faktisk med oppsigelse og stor sorg i tomrommet etter en jobb han elsket og en jobb han mente han var god i. Men de som bestemte så det på en annen måte. Noen ganger blir jeg selv sittende og filosofere over vår profesjon. Enten vi er butikkmedarbeider, lærer, renholder, lege, konsernsjef, snekker eller kontorfullmektig. Vi er jo alle mennesker, og vi er avhengige av å bli sett som den vi er og den jobben vi gjør. På den annen side må vi se andre i den jobben vi gjør. Ligger du på operasjonsbenken er du prisgitt kirurgen. Eleven i klasserommet er prisgitt den gode klasselederen og det er utrolig hyggelig når kassadamen i butikken smiler og sier hei når vi handler der. Vi ser og blir sett.

I MOT bruker vi Mummidalen som et kanoneksempel på hva som kan skje hvis man ikke blir sett godt nok. Derfor tenker jeg det er fint å dele den fortellingen med dere nå.

«En sen kveld banket det på døra hjemme hos Mummifamilien, og ute på trappa stod Tootikki og Ninni, men det eneste som syntes av Ninni var bjellen hun hadde rundt halsen. – Ninni har bodd hos en fæl tante som ikke var snill mot henne. Hun fikk for eksempel aldri høre hva hun gjorde bra, sa Tootikki. Og er man slem mot folk ofte nok, blir de usynlige. Så Tootikki lurte på om ikke Mummifamilien kunne prøve å gjøre Ninni synlig igjen.

Etter bare en dag hos Mummifamilien, der hun ble behandlet fint og akseptert som den hun var, ble føttene til Ninni synlige. Mummimamma baker boller og koker kakao og de koser seg sammen rundt bordet den kvelden. Mer og mer vises av Ninni, og da Mummimamma leser høyt for henne på sengekanten blir både øynene og nesen til Ninni synlig. Neste dag er de på sopptur ute i skogen. Der treffer de Stinky, Mummidalens sorte får. Han ser sitt snitt til å bruke usynlige Ninni til å utføre bankran for seg, for å ha en usynlig bankraner måtte da vel være perfekt, tenker Stinky. Men Ninni nekter å være med på dette. Da blir Stinky skikkelig sint og sier: - Du må da vel være bra stygg, du som er usynlig!

Da forsvant nesen, øynene og skoene til Ninni igjen, og hun var helt usynlig bortsett fra bjellen som hang rundt halsen hennes.»

Kjenner du en som Ninni, eller kanskje en som Stinky? Vis MOT, vær en samfunnsbygger og bry deg om de rundt deg. Inkluder alle.

Lærer seg norsk i arbeidstiden

Nyheter tirsdag 10:50
På fremsiden nå