Tørr du å spørre om det du tenker på? Ikke alltid det er så lett å spørre de rundt deg om det du lurer på, i iallfall ikke når det er noe som angår dem. Vi spør jo hverandre ofte om ting og tang, men hvor flinke er vi til å spørre om de viktige sakene? Det som virkelig betyr noe. Jeg har lest og hørt av fagfolk innen for pedagogikk og psykologi at vi skal spørre om hvordan det går, ikke hvordan du har det.
Vi er oppdratt til å være høflig, hilse på folk, takke for maten og vise hensyn til hverandre. Å leve sammen i et velfungerende samfunn krever god gammeldags folkeskikk. Da er det viktig at vi er i stand til å se hverandre for den vi er. Godta at noen er annerledes, at noen ikke klarer de samme forventningene, samme prestasjonene og de samme bragdene. Å vise MOT til å se hverandre krever at du ser utover deg selv, åpner opp for at lokalsamfunnet ditt er viktig. Ved å bruke lommelykta på de rundt deg finner du det beste i dem alle. Hvis du i tillegg klarer å spørre dem hvordan de har det, viser du at du ser dem, at du har MOT til å bry deg og at du er en ansvarsfull medborger.
Vår moderne, travle tid er krevende for både unge og voksne. Det stilles større og større krav til prestasjon og innsats. Vi opplever at en stadig større del av befolkningen ikke klarer å tilfredsstille kravene. Mange opplever kaos i hverdagen og kaver rundt uten virkelig å vite hva som er det beste akkurat nå. Vi forholder oss til mange. Familie, arbeidskolleger, klassekamerater, overordnede, ansatte, naboer og venner. Og ikke minst egen person. Vi skal ivareta oss selv og vårt nettverk. Vi skal forholde oss til lag – og foreninger, organisasjoner og kjøret som blir presentert i ulike kanaler. Det har kanskje aldri vært så viktig at vi har fokus på å se hverandre, og spørre hverandre om hvordan vi egentlig har det.
