Koronaen har gitt oss en haug av endringer i hverdagen. For noen måneder tilbake var det vel blant annet sånn at vi snudde oss og kikket rart etter de som gikk med munnbind på butikken - nå har det blitt den mest naturlige ting i verden og er et tegn på at folk viser ansvar og tar anbefalingene fra myndighetene på alvor. Vi henger riktignok kanskje litt etter her i ytterdistriktet i forhold til mange andre steder når det gjelder munnbindbruk, men flere og flere velger å ikle seg «maske» når de forlater hjemmet. Jeg har tilbragt noen dager i Steinkjer, og på kjøpesenteret der går så å si alle med munnbind. Trodde vel kanskje aldri jeg skulle få se gjenger av ungdom iført munnbind, men det får man der. Og moteindustrien har kastet seg på - du får nå munnbind i alle former og fasonger - eller så stor forskjell i formen er det kanskje ikke, men ihvertfall i farger og mønster. Og butikken klarer ikke skaffe nok av tøymunnbind - de flyr ut.
Papirmunnbind er det også mange som tyr til. Nå er det ikke sneiper og sjokoladepapir som forsøpler rundt i gatene lenger - det er brukte munnbind som ligger tråkket ned i søla, så her må vel oppfordringen være å få dem opp i søppelbøttene. Jeg personlig sverger nok til tøymunnbindene. Ikke bare er de bedre å puste i, men de ser også litt bedre ut.
Munnbindet har jo både sine fordeler og ulemper. Selvfølgelig beskytter de mot korona og andre ulumskheter, men de har jo flere andre sideeffekter. Blant annet slipper du å smile falskt til forbipasserende du ikke liker og tenke på om leppestiften sitter som den skal. Så får du heller bruke tid på øyesminken. Og den kvisa på nesa kan du bare glemme, og glemte du å barbere deg er det ingen som ser det.
