Nå flytter jeg ut av barnerommet
Jeg er i ferd med å flytte ut av barnerommet. Altså, jeg flytter tingene mine fra min barndom ut fra mitt gamle rom i barndomsheimen. I flere tiår etter at jeg flyttet ut har rommet mitt stått der - urørt - nesten som et lite museum fra 80 og 90-tallet. Alt er gjemt på - til og med små lapper som vi sendte i smug oss i mellom i timene. Lurer forresten på om unger i dag sender lapper? Lappene går vel kanskje helst på snap nå. Vi brukte imidlertid lapper med små beskjeder eller kommentarer. Ble man tatt var det kjeft å få, men jeg klarte alltid å styre unna og gikk fri på det området gjennom 12 skoleår.
Årsaken til at jeg nå omdsider må gå til det skritt å tømme mitt gamle rom er at min mor skal flytte, og huset skal selges. Nye eiere ønsker nok antagelig ikke å ha mitt stæsj stående, så da er det bare å plukke ned plakater av A-ha og Modern Talking og dra fram esker som er gjemt under senga med blader, ting og tang. For det er ikke den ting som ikke er gjemt på. Å gjennomgå rommet mitt er som en reise fra jeg var 8 til jeg flyttet ut som 19-åring. Så nå er russedressen og russelua pakket ned, dukkene har fått plass i plastkasser og gamle blader er lagt i esker, og den første genseren jeg strikket er pakket ned sammen med Ballgenseren og hettegenseren fra Poco Loco. Karakterboka og vurderingsboka fra ungdomsskolen fant jeg også, dagbøker, utallige bilder og minner fra turer med koret og mange minner fra året på Viken musikkfolkehøgskole. Nå legges det lokk på de fysiske minnene, men de fortsetter å leve i hjertet - det er helt sikkert.
Og hva man skal gjøre med alt stæsjet? Tja, antagelig blir det stuet bort på et eller annet kott og kanskje framtidige barnebarn vil dra det fram en dag - hvem vet.
