Når manneinfluensaen møtes med brunsausdrama og strategisk kamuflasje

I dag da jeg våknet var jeg iskald, hadde hodepine, sår hals og vond kropp. Jeg var såpass shabby at jeg ignorerte Øverengens tørre kommentar, da jeg i en innskutt bisetning nevnte at jeg ikke var i form; om at det var nå så, for det var jo jeg som fikk manneinfluensaen i dette huset.

Jeg var så kald, at jeg måtte lete fram ei ulltrøye for å ha under en enda tykkere ullgenser. Sånn kald at du tror du aldri blir varm igjen. Øverengen kommenterte igjen. Denne gangen at jeg hadde sølt brun saus nedover frontstykket på ulltrøya.

I og med jeg var så kald og dermed ikke kom til å ta av meg den tykke ullgenseren som nå var i ferd med å bli tredd over hodet, ignorerte jeg også dette.