For å lese saken må du være abonnent.

Digitalt 199 kr per måned

  • Full tilgang til alt innhold på
    ytringen.no
  • E-avis på nett og i app

Abonnementet løper til det blir sagt opp. Avslutt når du vil.

KJØP

Komplett 329 kr per måned

  • Full tilgang til alt innhold på
    ytringen.no
  • E-avis på nett og i app
  • Papiravis hver torsdag

Abonnementet løper til det blir sagt opp. Avslutt når du vil.

KJØP

Enkel betaling med

Se alle våre abonnement

Det lune hjørne:

- Noensolskinnsdager har det da også blitt gjennom 47 års ekteskap

Tidligere fagforeningsleder og polititopp Arne Johannesen roper varsku om at det er alt for lite politifolk i forhold til oppgavene, aldri har det vært så ille som nå. Det er jo dårlig nytt for oss som prøver å holde oss innafor loven. Men det er sikkert noen utenlandske bander og andre vaneforbrytere som jubler.

Pappa var politi. Det var før mobiltelfonens tid, og vi ungene lærte at vi måtte å holde tyst om vi hørte noe vi helst ikke burde høre av telefonsamtaler. «Purken» hadde vel taushetsplikt den gang også. Hustelefonen vår var på veggen i gangen, og når du hadde lagt deg på barneværelset like ved var det umulig å ikke overhøre noen kvelds- og nattesamtaler når sjølingen hadde vakt.

I voksen alder kunne jeg få litt mer utdypende info om tidligere samtaler jeg hadde hørt som barn. Jeg husker en natt til søndag ved 02.00-tiden det hadde kommet telefon. Det var noen karer i et bryllup som måtte ha tak i vakthavende politi. Han trodde først det var noe slåssing i selskapet, men det var det ikke. Karene var venner av brudgommen, og nå trengte de lensmannens hjelp til å få oppløst det ferske ekteskapet. Årsaken? Jo, brura hadde nektet brudgommen mer karsk!

Powered by Labrador CMS