Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Fiskeri & havbruk

O herlige campingliv - del 2

Helg · Publisert 01:15, 5 sep 2019

Nei da, campingvogna trillet ikke ut i Sjoa i nattens mulm og mørke slik jeg hadde sett for meg, og neste morgen kom vi oss videre på ferden mot Evje.

En ting har jeg lagt merke til når man camper. Da skal det grilles - åkke som. Jeg hadde insistert på å ta med en stekeovn som husbonden hevdet vi ikke hadde brukt i det hele tatt på turen. Det var nok helt feil for jeg hadde både varmet rundstykker og pommes frites i den. Og den nye TV-en jeg hadde kjøpt inn var ihvertfall brukt én gang i løpet av turen til å se film på. Så her var det ikke mye unødvendig som var tatt med fra min side, nei. Nevnte jeg de åtte pleddene vi hadde tatt med? Det er jo helt nødvendig for en familie på fem. Ett til hver og tre til eventuelle gjester. Litt måtte jo jeg og få ha med. De andre opptok jo både bagasjerom med våpen og alskens skytterutstyr. For dette er ikke en kom-som-du-er idrett. Her skal det være tunge digre skytterjakker som koster flesk, pøller, vesker i ulike størrelser, magasinholdere, bukser, en haug med magasin, solskjermer og gudene vet hva. Det var så vidt det var plass til ungene i baksetet.

Unger i baksetet er jo også en historie for seg. Heldigvis hadde vi overraskende lite med krangling på turen, men man skal ikke være mye borti hverandre før helvetet bryter løst. det er vel mer enn en gang vi har truet med å sette igjen en av dem på en eller annen vei. Det tror jeg er en trussel det er få som gjennomfører, men jeg har faktisk hørt om dem som har satt av unger og kjørt et lite stykke. Det funker visst...

Vi måtte ha en overnatting til før målet var nådd. Det ble på Hekshusstranda camping på Kapp. Igjen parkerte vi helt i vannkanten - ikke ved straumene i Sjoa denne gangen, men litt mer stillferdige Mjøsa. Men likefullt - alt for nært vann... Og tanken om at vi seilte omkapp med Skibladner i løpet av natta meldte seg fort.

Her ble vi også ønsket velkommen av en haug med ender. Disse ble raskt kompis med husets yngste som ga dem navn som Herr Kvakk-Kvakksen, Tonedøv (det var den som ikke hadde stemme) og Herr Danielsen. Oppkalt etter han selv. Dette var en gjeng med luringer som gjorde alt for å få oss til å gi dem mat. Ga du til en så kom det raskt 20 ilende til. Etter et par døgn i hyggelig selskap på Toten gikk ferden på siste etappe. Det skulle vise seg å bli en kronglete ferd. Reisefølget vårt prøvde antagelig igjen å riste oss av. Ihvertfall så ledet de oss (eller kanskje var det vi som ledet dem) inn på en kronglete og smal vei. og mine egenskaper som passasjer ble virkelig satt på prøve. Her var det mange «oioioi» og så videre og «går dette bra da»? Fortsettelse følger...

Lillian Lyngstad

– Som båteier har man et ansvar for at båten er sikker

Nå som temperaturen begynner å stige er det mange som begynner å gjøre klar båtene sine for sommeren. Det finnes mange måter å gjøre ting på. Jan Morten Stræte fra Kolvereid har... søndag 07:53

Fargeklatter i tilværelsen

De siste ukene har jeg gjenopplevd min egen historie i form av mange gjemte «skatter». Loftet i barndomshjemmet har blitt tømt. Det er utrolig hvor mye som har blitt samlet på.... lørdag 11:50

Fredagsquizen!

fredag 11:31