Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Vikna kommune

O herlige campingliv - del 2

Helg · Publisert 01:15, 5 sep 2019

Nei da, campingvogna trillet ikke ut i Sjoa i nattens mulm og mørke slik jeg hadde sett for meg, og neste morgen kom vi oss videre på ferden mot Evje.

En ting har jeg lagt merke til når man camper. Da skal det grilles - åkke som. Jeg hadde insistert på å ta med en stekeovn som husbonden hevdet vi ikke hadde brukt i det hele tatt på turen. Det var nok helt feil for jeg hadde både varmet rundstykker og pommes frites i den. Og den nye TV-en jeg hadde kjøpt inn var ihvertfall brukt én gang i løpet av turen til å se film på. Så her var det ikke mye unødvendig som var tatt med fra min side, nei. Nevnte jeg de åtte pleddene vi hadde tatt med? Det er jo helt nødvendig for en familie på fem. Ett til hver og tre til eventuelle gjester. Litt måtte jo jeg og få ha med. De andre opptok jo både bagasjerom med våpen og alskens skytterutstyr. For dette er ikke en kom-som-du-er idrett. Her skal det være tunge digre skytterjakker som koster flesk, pøller, vesker i ulike størrelser, magasinholdere, bukser, en haug med magasin, solskjermer og gudene vet hva. Det var så vidt det var plass til ungene i baksetet.

Unger i baksetet er jo også en historie for seg. Heldigvis hadde vi overraskende lite med krangling på turen, men man skal ikke være mye borti hverandre før helvetet bryter løst. det er vel mer enn en gang vi har truet med å sette igjen en av dem på en eller annen vei. Det tror jeg er en trussel det er få som gjennomfører, men jeg har faktisk hørt om dem som har satt av unger og kjørt et lite stykke. Det funker visst...

Vi måtte ha en overnatting til før målet var nådd. Det ble på Hekshusstranda camping på Kapp. Igjen parkerte vi helt i vannkanten - ikke ved straumene i Sjoa denne gangen, men litt mer stillferdige Mjøsa. Men likefullt - alt for nært vann... Og tanken om at vi seilte omkapp med Skibladner i løpet av natta meldte seg fort.

Her ble vi også ønsket velkommen av en haug med ender. Disse ble raskt kompis med husets yngste som ga dem navn som Herr Kvakk-Kvakksen, Tonedøv (det var den som ikke hadde stemme) og Herr Danielsen. Oppkalt etter han selv. Dette var en gjeng med luringer som gjorde alt for å få oss til å gi dem mat. Ga du til en så kom det raskt 20 ilende til. Etter et par døgn i hyggelig selskap på Toten gikk ferden på siste etappe. Det skulle vise seg å bli en kronglete ferd. Reisefølget vårt prøvde antagelig igjen å riste oss av. Ihvertfall så ledet de oss (eller kanskje var det vi som ledet dem) inn på en kronglete og smal vei. og mine egenskaper som passasjer ble virkelig satt på prøve. Her var det mange «oioioi» og så videre og «går dette bra da»? Fortsettelse følger...

Lillian Lyngstad

Livsfarlige burkakjørere!

Det er ikke så mange som går med nikab eller burka her i landet, og de vekker oppsikt og undring når de viser seg i det offentlige rom. Gjennom den smale åpningen ved øynene så... søndag 09:00

– Å hopp i sofa e det beste

I Bikuben barnehage på Rørvik møter vi fire år gamle Erik Johnsen Valø og tre år gamle Mie Marie Strand Kvilaas. De har mange interesser, men en ting deler de en lidenskap for,... lørdag 13:00

En prøve på arbeidslivet

Blant permer og dataskjermer skal Maren Finne få en smak på hva økonomifaget kan gi av muligheter og oppgaver i Nærøysund. fredag 09:43

Veterinæren med hjerte for v-stil

Sist uke hadde vi den første høststormen med vind på over 30 meter i sekundet. Tenk deg at du skal hoppe på ski i den vinden, for det er nettopp den vindstyrken som møter en... fredag 21:47