20 år med bystatus - del 1:
På 1950- og 1960-tallet startet den store tilflytningen til Kolvereid
Kolvereid har utviklet seg mye gjennom årenes løp og fikk i 2002 bystatus.
Foto: Knut Sandersen
En fin høstettermiddag i 1935 satt en Kolvereid-bygg, underskrevet med H.L., og beskrev sine betraktninger om utviklingen på Kolvereid. Denne beretningen er nedskrevet i ungdomslaget Hugins medlemsavis «Tolken». Skribenten av "Tolken" hadde gått en tur sammen med formannen i jordstyret, gått opp den lange tunge Brækkabakkan fra Kolvereidvågen, og fulgt veien videre over vollen mot kirka. Fra dette utkikkspunktet sammenlignet han seg med Åsmund Olavsson Vinje, som gjorde Inderøy så berømt med sine strofer «Her er så vent, at det kan man grøta». Det er få skriftlige beretninger som så utførlig beskriver datidens kulturlandskap, så vi velger å gi plass til denne skribentens opplevelser av egen samtid.
«Like under til venstre ligger prestegården med sin rolige, vakre bebyggelse. Til venstre de svære skogvokste myrfelter, og til høyre langs vannet ligger gård etter gård, vakre og velstelte. Like bak under skogen ligger Kolvereid kirke», heter det videre.
Prestegårdsområdet hadde opprinnelig et totalareal på 8000 mål. Eiendommen strakte seg fra Sør-Salten til Kolvereidvågen. Selve prestegården hadde aktiv bruk av ca. 100-150 mål. Resten var skog, beiteland og uproduktiv jord. I perioden 1925 til 1928 ble ca. 2-3000 mål av myrområdene utlagt til bureisningsbruk. I den videre beskrivelsen av Kolvereid kan vi lese:
