Sur mann slår til igjen. Det gjelder selvsagt meg selv også denne gangen. Og flesteparten av dere lesere regner jeg med. Jeg føler meg ofte som en av de kverulante gamle mennene som alltid satt på balkongen i Muppet Show og kommenterte det som foregikk nede på scenen. Slik er jeg også blitt. Det er godt å være her oppe på balkongen. Det er så god en utsikt til elendigheten på livets scene...
Denne gangen gjelder det gatekunst. Merk dere ordet. Illustrasjonsbildet er fra en av nabogate her jeg bor i Oslo. Veggene i strøket er tilgriset med spraymaling. Vinduer, vegger og portrom - ja til og med inne i heiser har disse «kunstnerne» satt signaturene sine. Nye bygninger ser i dag ut som om de skulle vært plukket ut av verdens slumstrøk. Å hvorfor? En av grunnene er at det popper opp butikker som selger all slags form for spraymaling. Bare femti meter unna der jeg bor ligger det en! En annen grunn er at politiet ikke har ressurser til å slå ned på denne vandalismen. Sannheten er at jeg har stor sans for de som virkelig behersker denne formen for kunst. Både i Norge og andre steder i verden har jeg satt fantastiske eksempler på det.
Til saken. Jeg skal selvfølgelig akte meg vel for å appellere til borgervern, men likevel fortelle en historie jeg hørte for noen år siden.
