Tanker fra et hjem i førjulskaos

I skrivende stund sitter jeg ved kjøkkenbordet- på stua. Kjøleskapet står ved min side med sin beroligende during. Jeg er akkurat ferdig med oppvasken; den ble radig tatt på vaskerommet. På kjøkkenet hvor det er mest naturlig at både kjøkkenbord, kjøleskap og oppvaskmaskin befinner seg står en vifte og suser samt en avfukter og jobber. Deler av kjøkkenet er demontert, og gulvet er nå tilbake til betongen. Vi har hatt vannlekkasje, og alle som har vært gjennom det vet at det fører med seg en smule omorganisering og en litt alternativ livsstil alt etter hvor vannet har tatt vegen.

De jeg bor i lag med lar seg egentlig ikke affisere seg så mye av disse omstendighetene i vårt hjem. Joda, Øverengen gjør det – han skjønte vel hva dette innebar adskillig raskere enn husets frue. Men de to unge herremennene på 15 og 16 år- de lever tilsynelatende livene sine akkurat som før.

Det er noe med den alderen de to er i. Det er akkurat som at all barnelærdom (ihvertfall på en del områder) plutselig har blitt slettet fra minnet. Teflonhjerner kan man tidvis tenke, idet man for sjette gang har ropt «neste gang du kommer ned tar du med deg fat, glass og tomgods»!! Svarene jeg får er bestandig «jada», men det er svært sjelden noe mer skjer. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bestemt meg for at nå er det nok. Nå skal jeg ikke gå innom disse pubertale gutterommene – nå skal de få bo i rotet sitt til de finner ut at noen grep må gjøres. Jeg har ikke lyktes helt enda med å gjennomføre dette over så mange dager … enda. Samme oppleves med klær. Å få klærne nedi skittentøysdunken er komplett umulig. De kan havne ved siden av, eller oppå lokket hvis man er heldig. Jeg har også en mistanke om at en del klær havner der selv om de nødvendigvis ikke er brukt- det er bare mye lettere å hive genseren bortmed dunken hvis man bestemmer seg for at den ikke skal has på læll- enn å legge den tilbake i skuffen. Dette benektes selvfølgelig, og sist jeg tok opp temaet om å få klærne nedi dunken fikk jeg beskjed fra 15- åringen om at jeg faktisk kunne takke meg sjøl; hvis jeg bare lot lokket stå oppe og plasserte dunken i døråpningen mellom bad og vaskerom så var sjansene mye større for at klær havnet rett.