Boris berget! Jeg var litt spent på andre pinsedag om den engelske statsministeren ville bli avsatt av sine egne, men han klarte seg denne gang også. Det er egentlig litt ugreit, akkurat som håret hans. Mens resten av britene har passet seg og fulgt reglene under koronaen, sa har Johnsen & co festet og turet i statsministerboligen. Partygate, som engelske journalister har døpt situasjonen.
Ellers så slutter jeg ikke å forundre meg over det britiske parlamentet. I landet med «ladies and gentlemen» opptrer politikerne som utemmede villmenn med roping og skriking i munnen på hverandre. De fleste har hørt uttrykket «polsk riksdag», men dette er minst like ille. Jeg har fulgt kommunestyrene i ytterdistriktet i mer enn 40 år, og vår politiske hverdag er en drøm mot det vi ser fra England.
Noen episoder har det riktignok vært, men forholdsvis bagatellmessige. En redaktør i nabofylket nord for oss fortalte om et kommunestyre der oppe. Ordføreren sleit med å få en fisker til å slutte med all bannskapen han serverte fra talerstolen, som de brukte der. Etter å ha banket med klubba og advart i møte etter møte, måtte ordføreren ta en prat med gubben på privaten. Alle representantene var spente da karen i neste møte troppet opp med et tykt manuskript, som han la fra seg på talerstolen. Og så holdt han et glitrende innlegg uten et eneste bannskapsord.
