Ungdomslagets betydelige rolle i Skagas historie
Skolebilde ca 1940. ): Foran fra v: Lærerens navn er ukjent, han var vikarlærer en kort stund. Gunnar Ramstad, Gjermund Finseth, Rolf Brækkan, Henry Kvenild, Solfrid Finvik, Gunvor og Åsta Bøe, Erling Skage. Midten: Øystein Hermanstrand, Godtfred Tømmermo, Arvid Kvenild, Arne Johansen, Otto Fosseng. Bak: Sigmund Johansen, Svein Johansen, Kjellaug Kvenild, Tordis Holvik, Borgny Brækkan, Else Strandeng.
Rundt forrige århundreskifte vokste den frilynte ungdomsrørsla fram. Påvirket av nasjonalismen og andre strømninger i tiden, poppet ungdomslagene opp i bygder og byer landet rundt. Ofte var ungdomslaget det første laget som eksisterte i bygda, og arbeidet med å drive et lag var noe nytt og uvant. Ungdomslagene var frilynte, det vil si at religion ikke skulle være en del av lagets arbeidsområde.
Aktivitetene dreide seg ofte om dans og teater. Særlig i pietistiske bygder der dans og skuespill ble sett på som syndig, bidro dette til motstand mot lagene. Ellers var arbeidet for nynorsken en merkesak for ungdomslagene. Men den viktigste aktiviteten for et ungdomslag var møtene. Et typisk lagsmøte kunne inneholde sang, deklamasjon, diskusjon, spørsmål og svar, og opplesing av lagsavis. Den frilynte ungdomsrørsla nådde vårt distrikt på slutten av 1800-tallet, og antagelig var det Ungdomslaget Hugin på Kolvereid som var først ute. Få år senere kom Laugen UL, UL Heimdal på Garstad, og Borgan UL for å nevne noen. Ungdommene på Skaga stod utenfor ungdomsrørsla fram til 1922, da de som en av de siste bygdene i distriktet stiftet eget lag.
Et ungdomslag ser dagens lys
