Utfordringen med å starte i riktig ende
Vi har alle våre rare fascinasjoner. Mine er flatpakker, samt tau og tråd som tilsynelatende er umulig å finne en begynnelse eller en slutt på. Jo mer floket, desto bedre. Energien strømmer på når flatpakker innimellom dukker opp i heimen. Utfordringer som gir en sann glede hver gang de er satt sammen til et møbel. Hemmeligheten er gode og grundige bruksanvisninger. Er de dårlig laget blir jeg ganske het i hodet en stund. Men så strømmer pågangsmotet på igjen. Dette SKAL fikses.
Mitt system i den sammenhengen er forarbeidet. Sirlig sortering av skruer, muttere og andre dingser som skal få møbelet til å bli nettopp et møbel. Hver skruepakke blir tømt i en skål med lapper påført nummeret. Så er det bare å bla seg videre i bruksanvisningen samtidig som møbelet vokser fram.
Da mine sønner var tenåringer skulle den ene av dem overraske sin mor med å montere en flatpakke. Da jeg kom hjem fra jobb sto møbelet, som hadde både skuffer og skap, tilsynelatende ferdig til bruk. Men minen i ansiktet på gutten fortalte noe annet. Skuffene lot seg ikke åpne.
