Aris Annie Haug til minne

Kjære tante Aris. Så kom dagen da du som den siste i deres generasjon i Haugfamilien sovnet inn. Du har alltid vært i livet mitt, da du kom inn i det før jeg ble født. Det var du og tante Erna som rodde mor over sundet, til sykestuen på Rørvik, da jeg var på veg. Og nattevakten som åpnet lurte på om det var to fødende, siden både du og mor var gravide, men ble nok lettet da du svarte at de måtte nok vente noen måneder til på deg, som hadde termin i desember.

Det var på Haug vi samlet oss, storfamilien. Og du var alltid der, gjestfri og inkluderende. Det er ikke få måltider vi har spist hos deg og onkel Gunnar. For ikke å snakke om kakene du serverte. Det holdt ikke med en kake når du bød til lag, jeg tror de fleste av oss hadde vår favoritt og som oftest ble den servert. Og lefse med gomme, vafler og hjembakt brød. Det var ingen som gikk fra tante Aris sulten.

Vi har alltid hatt fin kontakt og når mor flyttet tilbake til Marøya, møttes vi jo oftere. Senere ble det telefonen vi brukte, bl a glemte du aldri min bursdag og jeg glemte aldri din. Du var alltid veldig opptatt av alle mine og viste varm interesse for hvordan de hadde det. Og barnebarna dine og mor sine fikk også mange fine stunder sammen, enten det var i kjellerstua til ‘nabo’n’ som du pleide å si, ute i haugene, eller nede i fjæra. Noe å finne på var det alltid på Marøya.