Da er vi på full fart inn i et nytt tiår og har tilbakelagt et spennende år på mange måter også for oss i Ytringen. Avisbransjen jobber mye i motvind, og det er utvilsomt trange tider. Det snakkes mye om å handle lokalt. Det er faktisk kampanjer som heter det - men her må vi vel si at en del glemmer lokalavisene. Vi trenger også at folk bruker oss - at næringsdrivende setter inn en annonse i ny og ne og ikke bare tyr til sosiale medier. All ære til de som fortsatt bruker oss. De er gull verdt. Skal vi overleve er vi nemlig helt avhengig av støtte lokalt. Vi får mange tilbakemeldinger på hvorfor folk må betale for å lese ting på nett. Men folkens, hva skal vi leve av da? Hvem skal betale lønna vår om vi skal legge ut alt gratis? Det går bare ikke. Ja, det hender vi legger ut åpne saker, men det aller meste må vi ha bak en betalingsmur. Vi er helt avhengig av våre abonnenter i en tøff hverdag. Det er et være eller ikke være for oss.
Likevel har vi tilbakelagt et år som det har skjedd mye positivt for vår del. Vi har forsøkt å styre skuta vår litt over på en ny kurs - noe vi mener vi har lyktes med. Vi har nådd de fleste mål vi satte oss ved årets start og har fått mange gode tilbakemeldinger på de grep som er gjort. Nytt mannskap har også vært med på å gi oss en ny giv. Jeg er stolt over å få være styrmann på en skute med et så godt mannskap. Vi er ikke så mange, men sammen er vi knallgode, og vi får til mye når vi jobber mot et felles mål - å gjøre Ytringen til ei avis og et begrep som er på alles lepper.
I det nye året skal vi synes enda bedre på flere måter. Vi skal få ut flere podcastsendinger og skal få faste sendetidspunkt for våre sendinger. Vi skal ut for å møte eldre som sitter på de gode historiene - få deres stemmer på tape for all ettertid, vi skal møte liten og stor der de er - ta opp de aktuelle temaene og sette fokus på det som er vanskelig. Vi skal også besøke folk som har flyttet ut fra distriktet. Hvor ble de egentlig av?
