Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Den vonde, men nødvendige samtalen

av Knut Sandersen

Kommentar · Publisert 13:36, 24 nov 2021

I Nærøysund er det elleve kirker. Ni av dem er tilknyttet en kirkegård. Det skal ikke så mye til å forstå at dette er kostbart for en kommune å holde i drift, og at kommunedirektøren nå ønsker å kutte ned støtten til kirkene med 700.000 kroner på neste års budsjett kommer ikke som noen bombe.

Men hva gjør vi? Skal vi beholde alle elleve i kommunal regi, eller skal vi våge å tenke nytt? Jeg tror vi må tørre å ta den debatten.

Svært mange har et forhold til sin lokale kirke. Familiehistorier som gjennom fødsel, konfirmasjon, bryllup og gravferd er uløselig knyttet til bygningene, og følgelig vekker de både gode og triste minner. Det er med all respekt for dette at jeg forsøker å bringe nye tanker til torgs.

Realiteten er at stadig færre av oss besøker kirken utenom ovenfornevnte anledninger i tillegg til den årlige turen på julaften. I den siste statistikken fra Statistisk sentralbyrå går det frem, slik det har gjort de siste årene, at færre er medlem av den norske kirke, færre lar seg døp, færre lar seg konfirmere og færre lar seg vigsle. I 2020 deltok totalt på landsbasis 2,36 millioner på gudstjenester. Det er en nedgang på over tre millioner på tre år. Oppslutningen rundt kirkene stuper med andre ord. Riktignok er det ikke så dystre tall for Nærøysund, men er det likevel riktig at like mye av fellesskapets midler brukes til å holde så mange bygninger i hevd?

Vedlikeholdet er ressurskrevende, og driftskostnadene er like store enten det er fem på gudstjenesten eller 100 under konfirmasjon. Her må det tenkes nytt.

Kirkekontorene skal ha ros for å at de selv er aktive for å spare inn, men likefullt tvinger spørsmålet seg frem. Må vi ha alle elleve kirkebygg? Er det ikke bedre med færre og bedre bygg? Skal vi la følelsene bestemme så mye at det logiske er helt skjøvet ut i det blå?

Ni av byggene har kirkegårdene. Det legger store begrensninger og føringer for annen bruk. Valøy og Torstad har ikke kirkegårder, og her bør man jobbe frem en ny løsning. La venneforeninger av byggene overta driften og ansvaret vederlagsfritt, slik at bygningene kan fungere som forsamlingslokale for grendene.

Når det det gjelder Nærøya kirke så har den en så stor historisk verdi at storsamfunnet bør ta vare på den og forvalte både historien og bygningene slik at flest mulig får mulighet til å oppleve stedet og øya. Den bør også kommersialiseres så langt som mulig gjennom utstrakt fokus på vikingehistorien som den bærer.

Jeg mener hovedfokuset for kirken må være på Rørvik og Kolvereid. Nykirken på Rørvik har allerede blitt en suksesshistorie med sine fasiliteter for kultur, og det har heller ikke manglet på tilbakemeldinger fra tilreisende erfarne artister på akustikk og klang. Her har man truffet planken for å si det på sportsfaget.

Nå står Kolvereid for tur til å bli oppgradert, og det er på høy tid at bygget fra 1874 blir modernisert samtidig som stilen blir bevart. Faktisk har jeg sett opplysninger at de ønsker å få kirken tilbake mot slik den var den ble bygget. Tommel opp! Det viser at det går an å modernisere samtidig som man tar vare på det gamle. Med en skikkelig oppgradering så får vi to gode kirker i kommunen som begge kan favne bredt i sitt tilbud.

I Rørvik sluttet både næringsliv og privatpersoner opp om å støtte kirken økonomisk. Nå blir det spennende å se om kolvereidværingene er like givervillige dersom det kommer innsamlingsaksjoner også her.

I de andre grendekirkene mener jeg det bør være sterke vennelag eller grendelag som større grad bærer en del av ansvaret for å skaffe penger til sine kirker. Enten gjennom donasjoner, aktiviteter eller leieinntekter. Fordelingsnøkkelen mellom soknet og private må selvsagt diskuteres, men at det må et sterkere privat engasjement på plass for å beholde og bevare kirken er noe som vil tvinge seg frem. Er det ikke vilje til det så bør man stenge byggene og heller bruke midlene til å pleie kirkegårdene.

Jeg er fullt klar over at dette pisker opp følelser hos mange, og at noen opplever det som å bære ved på bålet til striden mellom by og grend, men nå har jeg i hvert fall pekt på elefanten i rommet.

Lærer seg norsk i arbeidstiden

Nyheter tirsdag 10:50
På fremsiden nå
Ytring - les folkets meninger
Rett fra levra

Merkelige greier - pandemitanker

Kommentar torsdag 10:32
Notiser

Rudolf hadde ikke daua

Notis fredag 18:31